|
|
|
Metallsøkerekspertenv/ Arne Schau
Smylestråvn. 4
3261 Larvik
tlf. 480 70000
arne@schau.no
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| | |
|
Arne Lilands flotte funn med sin White`s DFX, våren 2005

Dette flotte heste vektloddet i bronse fra 1300 – tallet er funnet av Arne Liland med sin White`s DFX. Vektloddet er innlevert Fylkesarkeologen i Østfold.
En fisktur med forviklinger:
Etter en mai-natt på fisketur, oppdaget jeg dagen derpå at gifteringen ikke lenger var på plass. Min bedre halvdels umiddelbare utsagn var at skillsmissen endelig var et faktum, og den nye utkårede var Lauvbuvann. Kanskje ikke så rart, siden jeg ofte flykter dit. Samme ettermiddag ba jeg med min bedre halvdel med på tur til antatt sted for ringens hvile. Naturlig nok ble resultatet negativt, og forslaget på å spare til ny ble fremlagt. (Hvis jeg fortjente den).Et søk på Internett gav meg imidlertid et nytt håp. Det fant jeg Metallsøkereksperten og Arne Schau. Etter en kort forklaring, ble tid for lån av metallsøker avtalt, og deretter 5 min. innføring i bruk.
Med sekken full av optimisme og helt uten erfaring på området metallsøking bega jeg meg på nytt opp til vannet. Etter 45 min. rask gange og 10 min. søking, var ringen tilbake på plass. Mitt korte ekteskap men Lauvbuvann var over, og jeg ble tatt inn i varmen igjen.Ringen hadde jeg under noen omstendighet ikke funnet uten metallsøkeren, og Arnes korte innføring i sammenheng med søkerens enkelhet i bruk, hjalp meg. Jeg må innrømme at jeg i ettertid lar meg imponere av hvor effektivt og enkelt dette produktet er å bruke. Søkeren gav meg nok informasjon under utslagene, til at jeg kunne konsentrere meg om det som lå gjemt i gresset, og overse de utslagene som ikke var interessante (denne gangen).
Jeg skylder Arne Schau og hans metallsøker stor takk. Hans entusiasme og serviceinnstilling skal du lete lenge etter.
Kanskje det vanker en ørret eller to etter neste tur.
Rolf Hagen
Larvik
-"Men har det vært en DFX her?"
Jeg skulle ha med noen bekjente metallsøkere i det som kan kalles mitt nærområde. Jeg fortalte om en hoppbakke hvor jeg hadde gjort funn av en del sølv-10 – ører opp gjennom årene. Men det var flere år siden jeg hadde vært der. Jeg mente at området nok var ferdig søkt og ”tomt” for mynter.
Da kom det typiske svaret en hører av DFX- eiere ” Jamen, har det vært noen DFX`er der?”
Dette er typisk. På områder som er ferdig søkt av andre maskiner, åpner det seg muligheter for DFX-eiere. Den takler selv vanskelige grunnforhold, uten å miste følsomheten for svake signaler fra tynne sølvmynter som ligger dypt.
Det er moro å være eier av en DFX.
Hilsen Arne Schau
Drømmen ble oppfylt
En dag går vi til anskaffelse av metallsøker. Årsakene kan være mange, noe du har mistet, sølvmynter fra Oscar 2, badestrender – og kanskje er det også noen som søker eldre saker.
Vi vet at vi har en hobby som er både spennende og lærerik, og kanskje kan det hende en tjener noen kroner også på funn en gjør.
Viktig er det å følge regler for hvor du kan søke. Skulle du ”dumpe bort i noe” er det ikke minst viktig å forholde seg riktig. Men det å ”dumpe bort i noe” skjer jo ikke. Likevel kan en vel ikke nekte for at dette er en liten drøm inne i oss alle.
I mars måned 2003 var det en kar langt oppe i Telemark, Høydalsmo, som fant ut at en White metallsøker nok var svaret på årelange drømmer om å finne det ukjente. Hans to mindreårige sønner var nok helt enige, og jamen virket det som kona var like interessert. Jo, her kunne en spennende felles hobby være oppdaget.
Så gikk to måneder med en rekke småfunn.
En lørdagskveld i mai måned, to måneder etter anskaffelsen av topmodellen White`s DFX, ringte det på mobilen min ”Du må komme oppover å se på hva jeg har funnet!”
Han trodde han kanskje hadde kommet over ei gammal grav. Først hadde han tatt opp noen jernbiter. Straks etter fant han en sverdliknenede sak på 85 cm. Da skjønte han at dette kunne være noe gammalt, stoppet gravinga og dekket til igjen.
Dagen etter var jeg på vei til stedet. Det passet bra ettersom jeg neste dag skulle på en jobb for Oldsaksamlingen på Tinn i Telemark.
Da jeg omsider kom fram til stedet hvor han bodde, merket jeg straks at dette måtte være noe spesielt. Vi gikk i duskregnet noen hundre meter fra garden og innover i hans skog - langs en gammal kirkeveg, mente han.
Der, sa han og pekte. Ikke så jeg noe, for det var ingenting som liknet på en gravhaug der ute i skogen. Vi kom tett innpå og han løsnet på noe av mosen der han hadde gravd. 10-15 cm nede blant noen steiner lå det et par rustne jernbiter. Vi dekte over igjen.
Da han ante at dette kunne være et svært gammalt funn, hadde han på korrekt måte stoppet å grave. Han fortalte også om et større signal 30 cm unna. Råspennende. Vi filmet litt, så på utsikten fra stedet og ruslet tilbake til garden.
Da vi kom inn i gangen, kunne jeg ikke la være å sende lange blikk mot jerngjenstandene som lå på kjøkkenbenken. Der lå det et sverd, mente jeg. Men det var noe ved sverdet som jeg ikke kjente igjen. I enden var det en fal (holk) til å stikke et trehåndtak inn i. Men ellers så det for meg ut som et tveegget sverd like godt som andre jeg hadde sett Der lå også en meget godt bevart celt, et spinnehjul i kleberstein og ei perle, sammen med noen mindre gjenstander jeg ikke kunne tolke. Dette måtte være store greier.....
I ettertid viste sverdet seg å være et vevsverd eller vevskje som noen kaller det. (Vevsverd ble brukt av kvinnen i datidens vev for å slå til (stramme) trådene i vevetøyet). Det så helt ut som et sverd, men formet som en S. Enten var det bøyd og skadet av tidens tann, eller kanskje det var bøyd i forbindelse med begravelsesseremonien. Spinnehjul og perle i ei grav ble brukt opp i vikingetid. Etter det var det kristne gravskikker som overtok.
Alt tydet på at ”Bonden fra Telemark” hadde virkelig dumpet oppi det. Ekstra flott var det at han oppførte seg helt eksemplarisk da han skjønte at dette kunne være gammalt. Han dekte til igjen og varslet.
Sverdet og celten ble tatt med til arkeologene dagen etter. De bekreftet funnet og mente at dette måtte være ei kvinnegrav fra vikingetid. Ved første anledning skulle de reise til stedet og sikre denne spennende funnet.
Grava er nå bekreftet til å være vikingetid og her blir det utgraving. Det er utrolig hvor mye moro en kan ha med en White`s DFX.
Kjempetakk til en ivrig metallsøker fra Telemark som har oppført seg helt eksemplarisk og at jeg fikk lov til å ta del i opplevelsen..
Arne Schau, Larvik

Vevsverd og celt (øks) fra Vikingetid
En utflukt med kjemperesultat:
Vi var en gjeng ivrige metallsøkere som samlet oss til en felles tur i slutten av mai 2003.
Vi var 5 personer og vi var utstyrt med to White`s DFX`er, to White`s MXT`er og en eldre White`s 6000 .
Stedet hvor vi kom sammen, kan være ”hemmelig”, men en kan vel si så mye at det var et parkliknende område hvor folk hadde samlet seg i mer enn 100 år.
Vi spredte oss ut i området og det varte ikke lenge før vi fant mynter. Det ble en god del av dem denne dagen. Det som er oppsiktvekkende, er at vi denne dagen blant ”vanlige” mynter, også satt igjen med 3 sølvkroner, 3 sølv-50 ører, 4 sølv-25-ører og noen sølv ti-ører. En av disse sølvkronene var også av det helt riktige årstallet. Det ble også funnet en nydelig sølvring med stein i.
Det er sjelden en finner store sølvmynter. Hvilken opplevelse det var for oss å gjøre funn av så mange store sølvmynter på en dag!!
La der merke til hvilke maskiner vi brukte!!
Hilsen Arne Schau
En kundes første opplevelser med White's DFX
From: "THOMAS KNUTSEN"
To:
Subject: Mine første dager med den nye DFX har vært svært spe
nnende. Legger med et bilde av de beste funnene til nå.
Date: Mon, 8 Sep 2003 23:32:43 +0200
X-Mailer: Microsoft Outlook Express 5.50.4927.1200
Hei det har vært svært spennende etter jeg kjøpte meg metalldetektor (DFX) av deg.
Har jo hatt metalldetektor før, da jeg var 12-14år, dette var en som ikke kostet mer enn ca 500,-
Hehe...den var flink til å gi lyd i fra seg. Sånne piper jo på alt. Uff!, fant altfor mange bruskorker.
Så den ble det å kvittet seg med etter kort tid.
Etter det, var metallsøker ikke så morsomt lenger.
Det skulle vist ikke gå mange årene før jeg måtte anskaffe meg en ny metalldetektor (DFX).
Viste ikke at det var så mange muligheter på de metalldetektorene som finnes i dag.
At mann kan gjenkjenne forskjellige metaller, filtrere bort de man ikke ønsker.
For å ikke snakke om at det er forskjellige ferdig programmert/innstilte programmer. Bare til å
trykke på on, gjører de få tingene metalldetektoren ber deg om. For så å begynne å lete.
For meg som ikke har anelse om hvordan slike skal stilles in, var det til stor hjelp.
Men er denne DFX så bra som du sier? Det var jo en måte å finne ut det på. Prøve den ut selv.
Tur nr.1: Det ble en kort prøvetur ut på plen hjemme(ca 30 min). Der fant jeg spiker,skruer,mutter,1 liten lekebiler.
Måtte jo grave opp det meste den ga utslag på. Dette fordi jeg lurte på hva det kunne være.
Tur nr 2: Da ble det en tur(3 timer) på stranden for å prøve å bli litt kjent med metallsøkeren, og hva den ga utslag på. Spenningen var så klart stor, for her ga det utslag på litt av hvert. På tross av de tipsene
du ga meg, var jeg bare nøtt til å grave opp det meste den ga utslag på.
Så ikke overraskende, men som du sa, det er mest sannsynligvis søppel ved den type utslag.
Det ble funnet en del sølvpapir, men ikke så mange som jeg fryktet. En del større jern-
gjenstander, patronhylser. Og joda, jeg fant mynter. Må si det var ikke var mye å skryte av.
Forholdsvis nye mynter, 1-krone, 25 øre og 10 øre. Alle fra 50 til 80-tallet.
Tur nr 3: Dette ble en tur til et sted der en person hadde mistet pengepungen sin på begynnelsen av 1900-tallet.
Det ble en kort tur, for her hadde det grodd til altfor mye. Der det en gang var grunnt vann, var det nå høyt siv. Men det ble funnet noen riflepatroner, en 5 øre fra 70-tallet. Det var skuffende at det ikke var mulighet til å søke igjennom området lettere. Dro hjem etter 1/2 time.
Tur nr 4: Besøk hos onkel. Der ble det en liten demonstrasjon av metalldetektoren ute på plenen hans.
Her var det best å holde seg til de tipsene du ga meg. Ikke så morsomt å vise fram en
Metalldetektor som graver opp skrot. Så her fikk jeg 3 klare utslag med søkeren.
Alle 3 utslagene var dype (ca 15 cm). Først fant vi 2 gamle gjenstander som vi var usikre på
var, men det var noe skrot i kobber vertfall. Men så dukket det opp en mynt. Da ble onkel overasket skal jeg si deg. Han tokk fatt i mynten, og det bar rett in på kjøkkenet for å prøve å rengjører den.
Det var vist en Dansk 2 øre fra 1880, men kvalitet var ikke mer enn 1 minus. Men for det en samlerverdi på ca 75,- Dette var for oss et KJEMPEFUNN! og en opplevelse som det ble mye snakk om ut over dagen.
Utprøving av metalldetektoren. Nå ble det å lese igjennom hele brukermanualen som fulgte med søkeren.
Men ingen ting kunne måle seg med de tipsene du ga meg.
Det er også betydelig merkbart mellom den originale søkerplaten som fulgte med og den andre søkeplaten som jeg kjøpte med(Eclipse 5,3). Synes den litt mindre søkeplaten var mer pålitelig og ga bedre utslag.
Mine søk har vært i område med forholdsvis mye skrot, så den litt mindre søkeplaten var absolutt best her. Men det var litt vanskelig noe steder, da det var større jern-metaller som så ut til å forstyrret søkeren.
Det er uten tvil at du snakker av God og Lang erfaring med metalldetektorer.
Derfor kommer jeg sikkert til å anskaffe meg en slik oval og enda mindre søkeplate enn denne.
Og det er med handen på hjertet at jeg kan Trygt anbefale deg til andre som vil kjøpe seg en metalldetektor.
Tur nr 5: Nå var det på tide å dra til en plass jeg tippet det ville være noe av verdi å finne. Og det var det :-)
Jeg føler at jeg allerede takler denne metallsøkeren godt. Helt utrolig lett å bruke.
Hvert 3-4 hull jeg gravde opp der var av noe inntresse.
Det ble funnet 10 mynter,1 jakkenål og JODA! EN EKTE GULL-RING!!!
Skal si deg jeg ble overasket. Men ikke nok med det noen av myntene hadde også en en
brukbar samleverdi.
Nå våknet til og med mamma, som sa fra første stund: Hva skal du med noe sånt tull, sløse bort pengene dine på en metalldetektor? Du kommer ikke til å finne noe verdifullt med den.
Men når jeg kom hjem med en ekte gull-ring så glemte hun fort det hun hadde sagt.
Den ringen studerte hun nøye ja!
Jeg er SVÆRT fornøyd med mitt funn hittil.
Da det jo bare er 10 dager siden jeg kjøpte denne DFX metalldetektoren av deg!
Og jeg har MANGE flere plasser til å lete på. Gleder meg KJEMPESTORT!!!
De jeg trur er mine beste plasser har jeg enda ikke vært på :-)
Jeg legger med et bilde her så du kan selv se noe av det siste jeg har funnet.
Gjenstandene av noe verdi er nr.6, 9, 11 og 12.
Men gjenstand nr 10 ble vist ikke med på bildet, det var en ødelagt skje uten verdi.
Gjenstand nr. 6: Er en Dansk 2 øre fra 1880 i kvalitet 1- (funnet hos onkel) Samlerverdi på ca 75,-
Gjenstand nr. 9: Er en norsk 10 øre fra 1901 i kvalitet 1+ Samlerverdi på ca 200
Gjenstand nr.11: Er en Norsk 1 øre fra 1908 i kvalitet 1+ Samlerverdi på ca 260,-
Gjenstand nr.12: Er en ekte Gull-ring (18 K)
Det ble vist en lenger mail enn det jeg hadde regnet med.
Men dette har vært noen virkelig spennende dager for meg.
Takker for en Kjempegod service og ser frem til en metallsøkertur sammen med deg.
Med Hilsen en KJEMPEFORNØYD kunde!!!
Thomas Knutsen
Enda en fornøyd kunde....
Metallsøkereksperten
3261 Larvik
Oslo, 07.02.01
Dette er en liten beskrivelse av min erfaring med bruk av metallsøkere.
Mitt navn er Carl Andre Fronth, og jeg har hatt metallsøking som hobby siden 1979.
Gjennom alle disse årene har jeg prøvd ut mange forskjellige typer og merker metallsøkere, fra de enkleste til de mest avanserte.
Min beste erfaring har jeg med White’s metallsøkere, dette fordi Whites har et bredt spekter med metallsøkere til ulike forhold.
Selv bruker jeg en som heter White’s Spectrum XLT, denne valgte jeg ut fra de mange muligheter man har med denne maskinen alt fra det å programmere egne søkeprogrammer, muligheten til å skille ut forskjellige metallgjenstander og sist og ikke minst den meget gode søkedybden denne maskinen har.
I tillegg er dette en maskin man kan anbefale alle, enten man er nybegynner eller proff, nybegynner fordi i denne maskinen har fabrikken programmert inn fire startprogrammer som alle fungerer meget tilfredstillende, det er bare å slå på maskinen og starte søket, for mer “proffe” fordi man her har enormt mange muligheter til å lage egne programmer og tilpasse maskinen til eget bruk.
Søkedybden og kvalitet er en fellesnevner for alle metallsøkere levert fra White’s, derfor kommer jeg helt sikkert til å velge White’s neste gang også.
Carl Andre Fronth
Caspar Stormsvei 3 A
0664 Oslo
Tlf: 22 72 73 56
Tlf: 450 21 850
På oppdrag for Kripos
Utklipp fra Stavanger Aftenblad
Arne Schau på oppdrag for Arkeologisk Museum i Stavanger.


|
| |
|